Phalacrocorax carbo (Storskarv)

Om storskarv

Utbredelse: Storskarven finnes utbredt i alle verdensdeler unntatt Sør-Amerika, med en rekke geografisk adskilte underarter. Vår storskarv, P.c.carbo, finnes langs kysten av Nord-Atlanteren, med populasjoner i Storbritannia, Island, Grønland, Canada og Norge/Russland. Den sørligere underarten, også kalt mellomskarv, har i senere tid vandret inn fra Sverige/Danmark og etablert små hekkepopulasjoner fra Østfold til Hordaland. Mellomskarven er mer knyttet til grunne ferskvann/brakkvann enn fugler fra de nordlige populasjonene.

Hekkebiologi: I Norge hekker storskarven i kolonier fra Sør-Trøndelag til Finnmark. De viktigste områdene finner vi i Trøndelag og sørlige deler av Nordland. Koloniene ligger oftest på vegetasjonsløse holmer og skjær, ofte helt ut mot åpent hav. De kan også hekke i bratte fuglefjell. Ellers i Sør-Norge, fra Hordalandskysten til Østfold er det den mindre mellomskarven som hekker i noen få kolonier kolonier.

Næring: Storskarven fisker på gruntvannsområder av alle slag, den tar mye bunnfisk som torskefisk, flyndrer og ulker.

Forflytinger: De fleste storskarvene trekker sørover i september-oktober, de viktigste områdene i Norge vinterstid er Vestlandet. Mange drar imidlertid lenger, til svenske og danske farvann, i noen tilfeller helt til Middelhavet. De trekker ofte over land, f.eks. fra Trøndelag og over Østlandet til Oslofjorden, og treffes derfor av og til i ferskvann i trekktidene. I mars-april returnerer storskarven til hekkeplassene, i Øst-Finnmark starter hekkingen ekstra tidlig, mens det ennå er full vinter.

Rødlistestatus (2021): Nær truet

Systematikk