Salix glauca (Myrvier)
Andre navn
- Sølvvier på norsk
Om myrvier
Myrvier kan danne store vierkratt i fjellet sammen med andre vierarter. Den er lite næringskrevende og trives på myr, ved vannkanter og fuktige heier. Bladene er tykke, stive, blågrønne og omvendt eggforma. De har flat kant uten tenner og er lodne på begge sider. Den kan forveksles med lappvier som den ofte vokser sammen med. Hos myrvier er bladkanten flat, hos lappvier er den nedbøyd. Dessuten smaker sølvvierbladene beskt.
Forvekslingsarter
Systematikk
Kategori | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
---|---|---|
Rike | Planteriket | |
Uekte gruppe | Karplanter | |
Overrekke | Frøplanter | |
Rekke | Dekkfrøete blomsterplanter | |
Underklasse | Tofrøblader | |
Familie | Vierfamilien | |
Slekt | Vierslekta | |
Art | Salix glauca | Myrvier |
Underart | Sølvvier | |
Underart | Russevier |
I samme slekt:
- Blankpil (S. ×meyeriana)
- Bleikvier (S. hastata)
- Blokkevier (S. myrtilloides)
- Blåvier (S. starkeana)
- Brekkavier (S. 'Brekkavier')
- Bronsepil (S. ×alopecuroides)
- Dunpil (S. eleagnos)
- Elvepil (S. ×ehrhartiana)
- Fagervier (S. ×calodendron)
- Finnmarksvier (S. bebbiana)
- Flettepil (S. ×mollissima)
- Fløyelsselje (S. aegyptiaca)
- Fløyelsvier (S. ×dasyclados)
- Fontenepil (S. ×pendulina)
- Grønnpil (S. ×fragilis)
- Grønnvier (S. phylicifolia)
- Gråselje (S. cinerea)
- Gullvier (S. bicolor)
- Heivier (S. repens)
- Hvitpil (S. alba)
- Istervier (S. pentandra)
- Kurvpil (S. viminalis)
- Lappvier (S. lapponum)
- Mandelpil (S. triandra)
- Musøre (S. herbacea)
- Myrtevier (S. myrsinites)
- Namdalspil (S. ×smithiana)
- Plommepil (S. acutifolia)
- Polarvier (S. polaris)
- Påskepil (S. daphnoides)
- Rynkevier (S. reticulata)
- Rødpil (S. purpurea)
- Selje (S. caprea)
- Sibirvier (S. nummularia)
- Silkerødpil (S. ×rubra)
- Skjørpil (S. fragilis)
- Småvier (S. arbuscula)
- Spiss ørevier (S. ×stipularis)
- Storvier (S. myrsinifolia)
- Sørgepil (S. ×sepulcralis)
- Trippelvier (S. ×arctogena)
- Ullvier (S. lanata)
- Ørevier (S. aurita)